Blåbetong, også kjent som lettbetong laget med alunskifer, var et populært byggemateriale i Norge mellom 1929 og 1975. Det ble ofte brukt i vegger og etasjeskillere, spesielt i blokker og rekkehus bygget i denne perioden. Det mange ikke vet, er at blåbetong inneholder radium – et radioaktivt stoff som brytes ned og danner radon, en usynlig og luktfri gass som kan gi alvorlige helseskader ved langvarig eksponering.
I tillegg til å avgi radon, sender blåbetong også ut gammastråling. Likevel betyr ikke tilstedeværelsen av blåbetong automatisk at boligen har et radonproblem. Radonnivåene avhenger blant annet av hvor i bygget blåbetongen finnes, hvor mye som er brukt og ikke minst – hvor godt ventilasjonen fungerer.
Det finnes bare én måte å vite sikkert om radonnivåene i boligen er trygge: Du må måle. En radonmåling gir deg en nøyaktig oversikt over radoninnholdet i innelufta, slik at du kan vurdere om tiltak er nødvendig. Ifølge Statens strålevern bør radonnivået i boliger ikke overstige radon gränsvärde 200 Bq/m³ for å sikre et sunt inneklima. I Norge er det anslått at flere hundre tilfeller av lungekreft hvert år skyldes forhøyet radon, ofte uten at folk er klar over det.
Dersom en måling bekrefter at blåbetong er kilden til høye radonnivåer, finnes det flere tiltak du kan vurdere:
-
Forbedre ventilasjonen, særlig i kjeller og underetasje
-
Bruke radontapet eller andre tettemetoder på veggene
-
I ekstreme tilfeller – fjerne blåbetongen helt
Langtidsmåling med sporfilm over minst to måneder (i perioden 1. oktober til 30. april) anbefales for å få et pålitelig årsresultat. Dersom du har behov for rask vurdering, for eksempel ved boligkjøp, kan en korttidsmåling gi en foreløpig indikasjon – men husk at den ikke erstatter langtidsmåling.
Å vite om du har blåbetong i hjemmet og hvordan det påvirker radonnivåene, er et viktig skritt mot et tryggere og sunnere bomiljø. Ta kontroll over inneklimaet ditt – start med en radonmätning med radonmätare.
