Menneskekroppen er en finstemt maskin, som hvert eneste sekund jobber for å gjøre det mulig å tenke, bevege seg og utføre en mengde avanserte oppgaver i hverdagen. Hjertet og blodomløpet er åpenbart en helt sentral del av dette komplekse maskineriet, og blodtrykket er en viktig verdi når det gjelder å følge med på hvordan det står til med både hjertet og kroppen i stort.
Grunnleggende om blodåresystemet og blodtrykk
Blodåresystemet består av en mengde blodårer, arterier og vener. Hjertet pumper ut blodet gjennom hovedpulsåren, der trykket er som høyest, og så sprer seg blodet utover gjennom blodårer som blir tynnere og tynnere. På veien tilbake til hjertet faller trykket betydelig, helt til det er tilnærmet likt null når det kommer tilbake til hjertet.
Et blodtrykksapparat måler vanligvis blodtrykket på armen, der de store arteriene befinner seg relativt nært hjertet. Ved måling av en voksen, ung person i hvile vil et vanlig blodtrykk være omtrent 120/70 mmHg. Den første verdien er trykket når hjertet pumper ut blod, den andre verdien er når hjertet er i hvile mellom pulsslagene.
For høyt eller for lavt blodtrykk
Det er mulig å rammes av for lavt blodtrykk, såkalt hypotensjon, enten hvis man reiser seg for raskt eller som følge av alvorlige tilstander som redusert blodvolum, svikt i pumpeevnen til hjertet eller utvidede blodkar. Likevel er for høye verdier den aller vanligste utfordringen relatert til blodtrykk.
For høyt blodtrykk kan være forårsaket av livsstilsfaktorer som høyt alkoholforbruk, overvekt, stress, lite mosjon eller uheldig kosthold i form av for eksempel for høyt inntak av salt. Dessuten kan ulike hormonforstyrrelser eller nyresykdommer gi høyere blodtrykk. På sikt vil høyt blodtrykk føre til økt belastning på hjertet, og det vil dessuten føre til økt mekanisk belastning på selve blodårene. Det kan igjen føre til for eksempel åreforkalking eller hjerneslag, svært gode grunner til å følge med på blodtrykket.
